buke verb BØYNINGbuket, buket, buking preteritum buket perfektum partisipp buket verbalsubstantiv buking UTTALE[bu:`kə] ETYMOLOGI avledet av buk BETYDNING OG BRUK 1 (få til å) hvelve seg (ut) ; (få til å) danne utbukning | jf. buket EKSEMPEL buke ut SITAT refleksivt seilet buket sig (Andreas Haukland Svik og sverd 113 1926) 2 refleksivt buke seg foreldet krype på buken SITAT som af angst, guulsorte, svulne skyer buge henad jorden sig (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 469)
