utbuke verb BØYNINGutbukning, utbuking verbalsubstantiv utbukning, utbuking ETYMOLOGI annet ledd buke; se også utbuket og utbukning BETYDNING OG BRUK sjelden, unntatt i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv lage, frembringe buet flate i eller på (noe) ; buke ut
