Det Norske Akademis Ordbok

utbuket

utbuket 
adjektiv
BØYNINGutbukede
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av buke ut eller utbuke; jf. buke
BETYDNING OG BRUK
som buer ut (på midten)
; som danner en utbuet flate
EKSEMPEL
  • et utbuket seil
SITATER
  • et udbuget vældigt edderkoppenet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 523)
  • han husket … et slags fuglebad eller fontene, en svær, utbuket krukkelignende sak
     (Tor Ulven Gravgaver 65 1988)