utarte
verb
UTTALE[u:´tartə]
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
degenerere
; forfalle
SITATER
-
complet udartning og undergang
-
menneskeracen har udartet saa fra Paradiis, at guddomsidealet … har sig næsten tabt
-
både musikere og skribenter ville gi sensurmyndighetene inntrykk av at [jazzmusikken] ikke var så «utartet»
2
uten utfylling eller med preposisjonsfrase med til
utvikle seg i (en bestemt) negativ retning
; utvikle seg til noe verre (eller villere)
EKSEMPLER
-
festen utartet og ble til et realt fylleslag
-
diskusjonen utartet til krangel
SITATER
-
[de selskapelige utskeielser] true med at udarte til vane
-
jakten på sunnhet kan raskt utarte til et strengt og tvangspreget oppheng
-
jeg så gjennom fingrene med [øldrikkingen], så lenge det ikke utartet(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
-
det hele utartet i latterritt så vilt at en halvfet, middelaldrende kvinne hysjet på oss(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
3
refleksivt
utarte seg
mest i nyere språkbruk, uheldig
SITAT
-
festen [var] fortsatt stigende, og det begynte å utarte seg til et stort kaos(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)