Det Norske Akademis Ordbok

arte

arte 
verb
BØYNINGartet, artet
UTTALE[a`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk arten, avledet av Art, se art
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
UTTRYKK
arte ut
utarte
  • alt det, som er oppe i mig, vilde arte ud i styghed her
     (Henrik Ibsen Gengangere 24 1881)
  • det slog over i forgudelse, – i tilbedelse. Det arted ud til … til et slags desperat forelskelse
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 135 1886)
2 
refleksivt
 
arte seg
 litterært
 (fysisk) utvikle seg (til)
; vokse frem til å bli
SITATER
  • lidt udpå året blomsterne sig arter til fler og flere store grønne karter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 91 1873)
  • du arted dig alt til den dejligste kvinde
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 33 1883)
  • saadan som forholdene artede sig dette aar, havde jeg mine store betænkeligheder
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 74 1903)
2.1 
gro
; trives
SITAT
  • vi fjeldets sønner, vi ved så vel, at urt kan artes på hejen
     (Henrik Ibsen Digte 39 1875)
2.2 
med adverbial bestemmelse
 utfolde seg
; utvikle seg
; forme seg
SITATER
  • alskens løv og blomster artede sig der fagert under Folgefonden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 276)
  • tidt kan en støbning arte sig, rent ud sagt, skidt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 233)
  • hvorledes tror du vort forhold vil arte sig efter denne dag?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 107 1886)
  • dette forhold med utidige giftermål blandt fattigfolk … har artet sig til det værre
     (Eilert Sundt Om giftermål i Norge (1992) 16)
  • det hele kan arte seg som en drøm
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • romantiske forestillinger om hvordan forholdet mellom mann og kvinne skal arte seg
     (Monica Isakstuen Vær snill med dyrene 37 2016)
2.3 
skikke seg
EKSEMPEL
  • barna artet seg vel
SITAT