Det Norske Akademis Ordbok

utøve

utøve 
verb
BØYNINGutøvet, utøvet, utøvelse
UTTALE[u:´t-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk ausüben, fransk exécuter; jf. øve; se også utøvende og utøvelse
BETYDNING OG BRUK
1 
drive med (især ha som yrke, hobby e.l.)
; praktisere
; utføre
EKSEMPLER
  • utøve et håndverk
  • utøve en idrett
SITATER
  • [lærdommene] tør [fritt] udbredes og udøves
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 250 1873)
  • under utøvelsen av [håndverket] var han kommet i strid med folk
     (Sigrid Undset Kransen 189 1920)
  • jeg utøvde trolldom!
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • de rettighetene [hugenottene] fra før hadde hatt til å utøve sin religion
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
utføre, foreta, gjøre (handling)
SITATER
  • [jeg har] udøvet mangen anden stordaad
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 122)
  • nævn mig jarlens mage i at udøve godt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 312)
2 
gjøre (virkning, innflytelse, makt e.l.) gjeldende
; øve
SITATER
  • en indflydelse, udøvet af den ældre digter på den yngre
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug IX 1883)
     | fra forfatters fortale
  • den indflydelse, som arv, sæder, folkemening og religion udøver over os
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 257)
  • udøver jeg diktatur, må det være «overtalelsens»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 140)
  • de som utøvde statsmakta i landet
     (Dag Solstad Roman 1987 23 1987)
  • utøve sivil ulydighet
     (Ole Robert Sunde 4. person entall 153 1990)
  • i Aten kunne folket utøve sin makt og utnytte sine demokratiske rettigheter
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)