Det Norske Akademis Ordbok

utøvelse

utøvelse 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utøve, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å praktisere(s), utøve(s)
EKSEMPLER
  • utøvelse av et yrke
  • utøvelse av den kristne religion
SITATER
  • sikkre sig mod haandværksmæssig udøvelse af denne [kunsten]
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 208)
  • under utøvelsen av dette [håndverket] var han kommet i strid med folk
     (Sigrid Undset Kransen 189 1920)
  • systematiske læreverker om den rette utøvelse av kunsten
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • utøvelse av graffiti krever en høyt oppdrevet teknikk
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
2 
det å gjøre (innflytelse, makt, lov e.l.) gjeldende
EKSEMPEL
  • utøvelse av regjeringsmakt
SITATER
  • våge over lovene og deres rette udøvelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 92)
  • gjennom … utøvelsen av [den kanoniske loven] okkuperte Kirken maktposisjoner som tidligere hadde vært statens
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 1)
  • i utøvelsen av godt skjønn fremheves særlig betydningen av empati og innlevelse og det å opparbeide seg erfaring innenfor et gitt område
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 10 2015)