Det Norske Akademis Ordbok

utvungen

utvungen 
adjektiv
BØYNINGutvungent, utvungne
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av tvungen
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 ikke tvunget
; frivillig
EKSEMPEL
  • gjøre noe utvunget
2 
mest litterært
 fri og uhemmet
EKSEMPEL
  • en utvungen omgangstone, samtale
SITATER
  • [de sitter] i utvungne stillinger om et bakkantisk bord
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 292)
  • [jeg] gjenvandt den gamle utvungne holdning
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 242)
  • mødet mellem vore personligheder var så naturligt, så utvungent
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 69 1917)
  • det utvungne samvær
     (Bernt Lie Mot Overmagt 160 1907)
  • [han var] svært fri og utvungen, der han stod og snakket med den gamle herre
     (Sigrid Undset Husfrue 345 1921)
  • [Erlend hadde] et frit og utvungent væsen
     (Sigrid Undset Korset 79 1922)
  • [kunne] omgaaes din fraskilte kone naturlig og utvungent, naar dere træffes ute i selskapslivet
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 298)
  • hun var sikker og utvungen mellem fremmede
     (Gabriel Scott Sommeren 48 1941)
  • [det ville] ikke komme til noe helt utvunget forhold mellem dem
     (Gabriel Scott Sommeren 213 1941)
  • bevegelsen var fri, utvungen
     (Finn Carling Dagbok til en død LBK 1993)
  • symposion var et drikkegilde hvor … hvor mennene snakket utvungent over god drikke
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)