søkt
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsøkt, søkte 
nøytrum
søkt
flertall
søkte
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø:kt]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av søke
BETYDNING OG BRUK
om uttrykksmåte, opptreden e.l.
som ikke er den/det som faller en først inn
; tilgjort
; unaturlig
; anstrengt
; fjern
EKSEMPLER
-
en litt søkt vits
-
en søkt forklaring
SITATER
-
det søgte og sygelige fromhedsvæsen, der nu er saameget i mode
-
var hun her søgt, affekteret? Jeg fandt det ikke
-
Vaage ringte for å stille en hel del søkte spørsmål om hvorvidt Vera kunne ha hatt kontakt med den drepte kvinnen