Det Norske Akademis Ordbok

unnslippe

unnslippe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLunnslippelse
verbalsubstantiv
unnslippelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk entschlüpfen og prefikset unn- og slippe
BETYDNING OG BRUK
1 
komme seg unna (ofte ved flukt)
; unnkomme
SITATER
  • han løvens klo ved flugt undslap
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 133)
  • mit bytte undslipper mig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 149 1874)
  • [Bothwell er] undsluppen! Han er sprungen ned fra sit vindue i andet stokværk!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 261)
  • ingen kan unnslippe konsekvensene av en global miljøødeleggelse
     (Anders Todal Jenssen Verdivalg 66 1993)
  • noen hule gulp, som når en luftboble unnslipper en flaskehals
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 154 1997)
  • Klemet flyktet ut for å unnslippe stanken av salmiakken som snart fylte rommet
     (Toril Brekke Bergskatt 343 2004)
1.1 
unngå (noens) oppmerksomhet, iakttagelse
; gå (noen) forbi
SITATER
  • ingen detalj undslapp ham de tre-fire sekunder synet varte
     (Morgenbladet 1933/203/1/5)
  • jeg har denne følelsen av at noe viktig har unnsluppet meg, at en missing link bør finnes
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
2 
om ytring, utrop e.l.
 plutselig, uforvarende komme til uttrykk
; glippe ut av
SITATER
  • der undslap hende intet ord
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 325)
  • «Gaar det saa paa, kommer jeg nok til at danse halling her ved rattet!» – undslap det ham endelig efter nok et ryk, hvori han holdt paa at tage overhaling
     (Jonas Lie Rutland 36 1880)
  • en lav, kort mumlen unnslipper henne
     (Cora Sandel Kjøp ikke Dondi 7 1958)
  • han falt med raua først mot pallen, deretter slo bakhodet i. Et lite grynt unnslapp ham
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 35 2009)
  • et hikst unnslapp meg
     (Maja Lunde Bienes historie 401 2015)