Det Norske Akademis Ordbok

unnkomme

unnkomme 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk entkomen, tilsvarer tysk entkommen; se unn-
BETYDNING OG BRUK
komme seg unna, slippe bort (fra noe farlig, ubehagelig), især ved å flykte
; unnslippe
SITATER
  • prøv ikke paa at undkomme, ellers skyde vi dig ned
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 229)
  • baade Thomas Ryer og hans ledsagerske [ville] undkomme med det stjaalne gods
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/25 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • Bentein var undkommet fra Hamar; det het sig at han skulde være rømt til Sverige
     (Sigrid Undset Kransen 122 1920)
  • en overmæktig trang til at undkomme, til at flykte grep hende
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 156 1923)