Det Norske Akademis Ordbok

unnanførsel

unnanførsel 
substantiv
UTTALE[un:`anførs(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt undanfǿrsla; jf. unna og førsel
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 handling eller middel som noen bruker for å fri seg fra anklage eller skyld
SITAT
  • er det slik at du trøster dig til at gjøre Ulf Haldorssøns undanførsel?
     (Sigrid Undset Korset 302 1922)
     | jf. trøste seg til