Det Norske Akademis Ordbok

førsel

førsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; førselen, førsler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
førselen
ubestemt form flertall
førsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø´rs(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til føre
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 frakt
foreldet unntatt som sisteledd i visse sammensetninger
 det å føre
SITAT
  • gaar lykken imod, saa har en dog æren af sit levnets førsel i samklang med læren
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 215)