Det Norske Akademis Ordbok

universitet

universitet 
substantiv
BØYNINGet; universitetet, universiteter
UTTALE[univærsite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk universitēte, tysk Universität, fra middelalderlatin universitas (genitiv universitatis) 'helhet; kollegium', avledet av universus 'hel, fullstendig'; jf. universum og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
stor institusjon hvor det forskes og gis høyere undervisning på mange fagområder
EKSEMPLER
  • studere ved universitetet
  • gå på universitetet
  • byens tekniske universitet
SITATER
  • Gregers Fougner Lundh, professor ved Norges universitet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 359)
  • [jeg sendte prøver] af drikkevandet og af sjøvandet ind til universitetet for at få en exakt analyse af en kemiker
     (Henrik Ibsen En folkefiende 34 1882)
  • jeg tænker … på de årene, da du lå ved universitetet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XII 295)
  • de gik sammen paa skole og sammen til universitetet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 391)
  • ved universitetet har [man] forsømt dyrkningen af landets sprog
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 185)
  • den nationale begeistring som planerne om et norsk universitet vakte
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 448 1924)
  • byens universitet, dens alma mater
     (Elsbeth Wessel Wien 67 1999)
  • sammen med et lite team ved universitetet i Lund var han med på å utvikle bruken av ultralyd
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
bygning som huser et universitet
; universitetsbygning
EKSEMPEL
  • vi møtes utenfor universitetet
SITATER
  • det siler ned over universitetet, det vasker over Bryggen
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • da jeg kom til universitetet var det nesten tomt
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)