Det Norske Akademis Ordbok

universum

universum 
substantiv
BØYNINGet; universet
UTTALE[univæ´rsum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin universum 'det hele, verdensaltet', substantivering i nøytrum av universus (adjektiv) 'hel, fullstendig'; grunnbetydning 'vendt, forenet til ett'; samme ord som univers
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 univers
; verdensrom
SITATER
  • Johan Falkberget Christianus Sextus II 190 1938
  • hun er alene i universum
     (Cora Sandel Bare Alberte 316 1939)
  • naturens sinn og ånd kan selv atomets universum spalte
     (Herman Wildenvey Filomele 276 1946)
  • i det klare, logiske, åndsforlatte universum
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 75–76 1969)
  • en annen og forlengst utbrent klode i universum
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)