Det Norske Akademis Ordbok

narrativ

Likt stavede oppslagsord
narrativ 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; narrativet, narrativer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
narrativet
ubestemt form flertall
narrativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na´r:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk narrative (substantiv), substantivering av narrative; se narrativ
BETYDNING OG BRUK
1 
især litteraturvitenskap
 fortelling
; beretning
SITATER
  • bildet har forrang foran teksten, [Fellinis] narrativer er visuelle
     (Finn Skårderud Federico Fellini 39 1999)
  • Taus Musikk er en komposisjon mer enn et narrativ, variasjoner over et tema mer enn et forløp å følge
     (Morgenbladet 10.09.2004/30)
  • man skal ikke ha noen illusjoner om at en biografi er noe annet enn et narrativ – en fortelling
     (VG 20.11.2006/2)
  • den klassiske musikkens stemme er forankret i den klassiske musikkens narrativer – en sangsyklus er jo en fortelling
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2 
fortelling som blir fremstilt på en bestemt måte og som legger opp til en bestemt, ofte ideologisk preget, fortolkning
SITATER
  • de utforskede [personer som tilhører amerikanske urfolk] og de forskende … forvalter [ofte] historisk-kulturelle narrativer i fellesskap
     (Arild Hovland Moderne urfolk 212 1996)
  • han ville tale makta imot, tilbakevise det narrativet om fremmedkulturelle som var lagt frem av [politikerne i Fremskrittspartiet]
     (Abid Raja Min skyld 95 2021)