Det Norske Akademis Ordbok

uniformitet

uniformitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uniformiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uniformiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[unifårmite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk uniformité, av latin uniformitas (genitiv uniformitatis) 'ensartethet, overensstemmelse', avledet av uniformis, se uniform; jf. tysk Uniformität og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være uniform (av samme type), uniformert
; ensartethet
; ensrettethet
SITAT
  • det syke er det ikke rare, det er hele uniformiteten og letvindtheten
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 139 1929)