Det Norske Akademis Ordbok

uniform

Likt stavede oppslagsord
uniform 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uniformen, uniformer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uniformen
ubestemt form flertall
uniformer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[unifå´rm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk uniforme, substantivering av adjektivet uniforme; se uniform
BETYDNING OG BRUK
standardisert antrekk brukt av personer som tilhører en gruppe
; (ensartet) tjenestedrakt
 | jf. generalsuniform, gallauniform, politiuniform, sykepleieruniform
EKSEMPEL
  • trekke i uniform
     | ta på seg uniform
SITATER
  • du søge din plads i musikcorpsets skare i fuld uniform
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 24)
  • [jeg bar] den af H. M. Kongen sanctionerede uniform for de norske studenter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 102)
  • [gamle Ekdal] er i fuld uniform og har travelt med at spænde sabelen om sig
     (Henrik Ibsen Vildanden 236 1884)
  • prester, officerer og embedsmænd i uniform
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 1 1886)
  • Eyolf bærer en dragt af snit som et slags uniform med guldsnore og løveknapper
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 16 1895)
  • egen uniform skal [skoleguttene] altså ha, blå uldbluse og matroshue
     (Gabriel Finne To Damer 22 1891)
  • en ung man i marine-officers uniform
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 354)
  • brukt metonymisk
     
    uniformen bak rattet snur seg
     (Angell 2002 62 Lars Saabye Christensen 2002)
     | personen i uniform
  • politimannen i uniform ble stående borte ved døra
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • han hadde sin uniform på, han var klar for krigen
     (Lars Saabye Christensen Modellen 7 2005)