Det Norske Akademis Ordbok

ungkar

ungkar 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kar
BETYDNING OG BRUK
ung og ugift mann, gutt
; mann (uten tanke på alderen) som ikke er eller har vært gift
 | jf. peppersvenn, sveinkall
SITATER
  • Til ungkarl Øyvind Pladsen på landbrugsskolen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 267)
     | overskrift i brev
  • det er jo for ungkarlene en pynter sig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 42 1874)
  • han er født ungkar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 7)
  • [Holberg] levde alle sine dager som enslig ungkar
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 318 1924)
  • den idealistiske ungkaren Beethoven med sine forskrudde kvinneideal
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 143 1943)
  • Dan fikk ansettelse på havnekontoret, hvor han som livsvarig ungkar ble sittende med et blekkhus foran seg
     (Jens Bjørneboe Blåmann 7 1959)
  • nå er jeg lei av å være ungkar
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
  • [småbruket] ble drevet av en halvgammel ungkar
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 104 2024)
UTTRYKK
ungkar og spillemann
se spillemann
innbitt ungkar
se innbitt