Det Norske Akademis Ordbok

innbitt

innbitt 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av bite; i denne betydningen jf. svensk inbiten, grunnbetydning 'som har bitt seg fast og ikke slipper taket'
BETYDNING OG BRUK
1 
om uttrykk for følelse
 som man søker å bite i seg, å kvele
EKSEMPEL
  • innbitt gråt, latter
2 
som er uttrykk for undertrykt raseri, som er ledsaget av undertrykt vrede
; innett
SITATER
  • det indbidte glimt i hans mørklette ansigt
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 140 1886)
  • «Jo-o, jeg forstår,» – udbrød han indbidt
     (Jonas Lie Niobe 27 1893)
  • innbitt vilje og trassighet
     (Gabriel Scott Alkejægeren 239 1933)
  • jeg er voksen, sier Elsi med innbitt ro
     (Bjørg Vik Elsi Lund 230 1994)
2.1 
sjelden
 som er tvunget frem (ved undertrykkelse av motsatt følelse)
SITAT
  • Lindelin [sier] indbidt blidt …
     (Jonas Lie Lindelin 9 1897)
2.2 
som arbeider fast bestemt, intenst for noe
SITATER
  • til tross for sitt dandyaktige ytre, drev [Bjørneboe en] innbitt jakt på meningen med livet
     (Tore Rem Sin egen herre 128 2009)
  • som adverb
     
    [hennes] innbitt flinke tenåringsperiode
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 92 1997)
3 
sjelden
 som har festet seg
SITAT
  • der var noget ved værelset, – en indbidt lugt, som … ikke var god
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 27 1883)
UTTRYKK
innbitt ungkar
ungkar som trives med og vil fortsette sitt liv som ungkar
  • Asterix og Obelix er innbitte ungkarer. Damer kan være pene nok, men det er mer moro å banke romere
     (Stavanger Aftenblad 08.12.2003)