spillemann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi´l:əman]
BETYDNING OG BRUK
1
person som spiller ett eller flere instrumenter (især
fele) i norsk folkemusikktradisjon
| jf. spelmannslag, spelmannstradisjon
EKSEMPEL
-
Myllarguten er en av våre mest kjente spelmenn
SITATER
-
det er let at spille, men maa spilles norskt, d.v.s med forstand paa laat og feleklang. Spelmannen vinder sejr over spraden, som har været udenlands(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 259)| jf. sprade
-
fossegrimen har lært spillmennene å låte på fele
-
i Tales slekt er det mange spillemenn … Tales far spiller også [fele], men mest til husbruk
1.1
mest om tidligere forhold
(omreisende) musiker (især felespiller) som opptrer i
brudeferd, gjestebud o.l.
| jf. stadsmusikant
SITATER
-
bygdens gode spillemand kunde ikke komme [til gjestebudet] før senere
-
spelmanden
-
utpå bryllupskvelden [ville brudgommen] slå i hjel en spillemann(Toril Brekke Bergskatt 137 2004)
-
de fikk råd til å holde bryllup med spillemann og alt(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
1.2
militærvesen, om tidligere forhold i
Norge og Danmark
musiker i hæren
2
overført
sorgløs, lettlivet kar
UTTRYKK
ungkar og spillemann
ugift og sorgløs
-
De … faar bli med [i laget]. De er ungkar og spillemand og hygger Dem nok blandt ungdommen
-
Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 19
-
du som er ungkar og spellemann og bare har dig selv å tenke på
-
du som er ungkar og spillemann, kan gjøre hva faen du vil. Slå ut håret litt du også
-
en damenes Jens, ungkar og spellemann