Det Norske Akademis Ordbok

undergrunn

undergrunn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av under- og grunn, i denne betydningen etter engelsk underground; jf. underground
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
geologi
 sjikt, lag under de øverste jordlagene, især matjorden
1.1 
litterært, sjelden
 jordlag, jordbunn (f.eks. under snødekke)
1.2 
overført, sjelden
 underlag
; grunnlag
2 
overført
 miljø av utenforstående individer
2.1 
miljø av asosiale, lyssky (kriminelle) individer, særlig i en storby
; underverden
2.2 
(kunstnerisk, politisk eller annet) ukonvensjonelt sosialt miljø som er utenfor (og i opposisjon til) det dominerende eller etablerte miljøet
3 
stasjonsområde under jorden (med tunnel) for undergrunnsbane
3.1 
metonymisk
 undergrunnsbane
; tunnelbane
4 
mest litterært
 (usynlig, ubevisst, men virksom) underbunn i sinnet
5 
typografi
 ornamentalt mønster på papir, trykt med svak farge som er synlig under teksten
1 
geologi
 sjikt, lag under de øverste jordlagene, især matjorden
SITAT
  • mørk leirskifer, lys kalkstein og rød eller grå sandstein danner mesteparten av undergrunnen i randområdene for Oslomarkas vestre og nordlige deler
     (H.O. Christophersen og Trond A. Svensson (red.) Marka fra A til Å 55 1984)
1.1 
litterært, sjelden
 jordlag, jordbunn (f.eks. under snødekke)
SITAT
  • [snøen] blev knadet sammen med undergrundens løse dele til et eneste gulgraat ælte
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 207)
1.2 
overført, sjelden
 underlag
; grunnlag
SITATER
  • en viss førlighed hadde fyllt ansigtets knoklede undergrun
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 199)
  • fyrstens kanoner var plassert på den smale veien, men slet med å stå stødig på den myke og ujevne undergrunnen
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
2 
overført
 miljø av utenforstående individer
2.1 
miljø av asosiale, lyssky (kriminelle) individer, særlig i en storby
; underverden
SITAT
  • et trist bilde av Oslos undergrunn
     (Aftenposten 1949/526/1/5)
2.2 
(kunstnerisk, politisk eller annet) ukonvensjonelt sosialt miljø som er utenfor (og i opposisjon til) det dominerende eller etablerte miljøet
 | jf. undergrunnsbevegelse, undergrunnskultur, underground
SITATER
  • den spennende undergrunnen av musikk, narko, sex, dans, livet om natten i skyggene
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • [Bjørneboe] dykker ned i undergrunnen, i mange av de ulike kollektivene som har oppstått i Oslo på 1970-tallet, i anarkistmiljøer og homsemiljøer
     (Tore Rem Født til frihet 472 2010)
3 
stasjonsområde under jorden (med tunnel) for undergrunnsbane
SITATER
  • halve [Studenter]lunden er forsvunnen fordi det graves nedi undergrunnen
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 99)
     | fra visen «By-sommer!»
  • folk som er på vei ned til undergrunnen, ser på oss som er på vei opp
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
3.1 
metonymisk
 undergrunnsbane
; tunnelbane
SITATER
  • undergrunden blir billigere, 15 øres takst for reisen teatret-Majorstuen
     (Morgenbladet 1930/8/6/4)
  • [jeg] tok undergrunnen ut til Brooklyn
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 21 1948)
  • turen på undergrunnen hit opp til Tinghuset … hadde tatt på henne
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
4 
mest litterært
 (usynlig, ubevisst, men virksom) underbunn i sinnet
 | jf. sangbunn
SITATER
  • digtningens psykiske undergrund
     (Dagbladet 1892/377/2/7 Nils Kjær)
  • [Aase Bye] hadde sin undergrunn av sår livserfaring å spille på når hun siden skapte skikkelser som gled inn i håpløshet og fortvilelse
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 158 2006)
4.1 
klangbunn
SITAT
  • jf.
     
    hule, tandløse svar med tryg undergrund av velstand og magt
     (Per Mork Høstbrand 12 1918)
5 
typografi
 ornamentalt mønster på papir, trykt med svak farge som er synlig under teksten