uforsonlig - Det Norske Akademis ordbok

uforsonlig

adjektiv

Informasjon

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ufårso:´nli]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

avledet med prefikset u- av forsonlig

BETYDNING OG BRUK

1

som ikke går med på forsoning

; stadig og sterkt imot

; ubøyelig

EKSEMPEL

han er en uforsonlig motstander av partiets innvandringspolitikk

SITATER

jf.

Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 98
herinde har mennesket sin værste, sin uforsonligste fiende

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 178)
mange anså oss for å være steinharde, ubønnhørlige og uforsonlige mot alt vi anså for å være feilaktige politiske linjer

(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 81 1982)
Wiens nydende holdning til kunst fikk sin mest uforsonlige kritiker i Kraus

(Elsbeth Wessel Wien 279 1999)
han er midt i ungdommens mest uforsonlige og idealistiske fase

(Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)

2

bitter

; hatsk

EKSEMPEL

innta en uforsonlig holdning

SITAT

mamma bet forbitret og uforsonlig tennene sammen

(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)

3

uforenlig

EKSEMPEL

uforsonlige motsetninger

SITAT

Verlaines verk synes … fuldt av uløselige gaader og uforsonlige motsætninger … primitiv enkelhet og ugripelige stemningsnuancer i et flimrende halvlys

(Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 9 1923)

Siter denne ordartikkelen