Det Norske Akademis Ordbok

forsonlig

forsonlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforsonlig
nøytrum
forsonlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårso:´nli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forsone med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som lett lar seg forsone
; som er tilbøyelig til å forsone(s)
; fredelig
; medgjørlig
EKSEMPLER
  • være forsonlig stemt
  • forsonlig innstilt
  • hun var forsonlig i tonen overfor ham
SITATER
  • det kommer så mildt og forsonligt over mig
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 105 1872)
  • – Hvorledes maa hun da være, hun som har bedaaret denne djævel og gjort ham forsonlig?
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/25 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
  • der var forsonlig stemning i begge leire
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 44 1919)
  • ansiktet hennes har fått et mildere, nesten forsonlig drag
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • jeg nøyde meg … med å gi hånden hennes en liten, forsonlig klem
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
  • [gleden] hadde noe forsonlig ved seg
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • [politikeren] hadde vært en forsonlig ja-mann i EF-striden
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)