Det Norske Akademis Ordbok

ubøyelig

ubøyelig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av bøyelig
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ikke bøyelig
; stiv
; uelastisk
2 
som ikke lar seg bøye eller kue
; ukuelig
; fast
2.1 
ufravikelig
; urokkelig
2.2 
om person
 kompromissløs
; prinsippfast
3 
uforanderlig
4 
grammatikk, om ord, ordform
 som alltid har samme form
; ikke bøyelig
ikke bøyelig
; stiv
; uelastisk
SITAT
  • [hun] sto ubøyelig og stiv som et stort tre med tjukk stamme som vinden ikke kunne bøye
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
som ikke lar seg bøye eller kue
; ukuelig
; fast
SITATER
  • en ubøjelig vilje
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 14)
  • mitt sinn er så merkelig ubøyelig, sykdommene til tross. Stivsinnet er jeg
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2.1 
ufravikelig
; urokkelig
SITAT
  • kravet til å kunne belegge sine utsagn og hypoteser med kilder var absolutt og ubøyelig
     (Dag Solstad Roman 1987 177 1987)
2.2 
om person
 kompromissløs
; prinsippfast
SITATER
uforanderlig
SITAT
grammatikk, om ord, ordform
 som alltid har samme form
; ikke bøyelig
EKSEMPEL
  • adjektivene «felles» og «prima» er ubøyelige