Det Norske Akademis Ordbok

ufin

ufin 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med suffikset u- av fin
BETYDNING OG BRUK
1 
sosialt ikke regnet for fin
; simpel
; tarvelig
SITAT
  • madam Worses forretning var en ganske ufin høkerforretning
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 178)
2 
om person, oppførsel e.l.
 som viser eller vitner om mangel på (ytre eller indre) dannelse eller finfølelse
; simpel
; tarvelig
SITATER
  • en raa, ufiin og keitet mand
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 120)
  • det er en ufin fyr
     (Herman Colditz Kjærka 76 1888)
  • jeg finder det ufint av dig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 417)
  • hun var ræd for hans blik, ræd for det ufine smil
     (Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 39 1928)
  • der er han [Bjørnstjerne Bjørnson] på det mest personlig ufine
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 155 2013)
UTTRYKK
gjøre seg ufin
 (til gjøre)
muntlig
 gjøre sitt fornødne på et upassende sted
; gjøre seg ut
  • hunden hadde gjort seg ufin på teppet
  • [de hadde] gjort sig ufine i bøtten, hvad der efter gammel overtro skal hindre tyven fra at blive opdaget
     (Axel Hagemann Blandt lapper og bumænd 117 1889)