Det Norske Akademis Ordbok

uferd

uferd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av ferd
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller arkaiserende
 uhell
; ulykke
; vanskjebne
SITATER
  • du uferd ønsker din broder
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 161 1899)
  • nattergal, hold op at slå! Alslags ufærd skal du få, hvis med kluk og klunk du vover –
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 155)
  • den, som hadde held, fristet sjelden ufærd
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 322)
  • fra den stund får han ufærd
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 159 1909)
     | fulgte ulykken ham
2 
arkaiserende
 skamløs eller (særlig) voldsom, brutal fremferd
SITATER