fremferd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframferd
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
trang til å arbeide seg frem
; arbeidslyst og initiativ
| jf. fremdrift
SITATER
-
[du ville] nok skjønne, at jeg [med alle mine gjøremål] i almindelighed ikke kan have havt synderlig fremfærd til brevskrivning(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 278 (1856) P.Chr. Asbjørnsen)
-
tror De han havde fremfærd til sligt?
-
der var vel ingen fremfærd hos mig
-
hun var likesom raknet op efter den tur, hadde mistet al fremfærd
-
der var blit fart og fremfærd i ham
2
måte å fare frem på
; opptreden
; oppførsel
SITATER
-
dette er en oprørende fremfærd imod en mand som far!
-
hans hele fremfærd var paa de gode dage en bøn om tilgivelse
-
nu var lykken bedre enn fremferden
-
åpenhet og ærlig framferd varer lengst(Glåmdalen 1968/273/8/6)
-
en mann som hadde megen trossighet og lite ydmykhet i sin fremferd
-
franskmennenes framferd i Indokina| fra artikkelen «Det er ikke nok å ha urett, du skal også være høflig» (1959)
-
hertugen [var] alltid klok og måteholden og hadde en fremferd som virket gunstig på omgivelsene