Det Norske Akademis Ordbok

dis

Likt stavede oppslagsord
dis 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; disen, diser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disen
ubestemt form flertall
diser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt dís
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 kvinne
SITAT
  • vaagned Brynhild, skjoldungers dis
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 200 1899)
2 
i norrøn mytologi
 lavere gudinne (fylgje, valkyrje, norne) som beskytter ætten
SITATER
  • satte paa søstrand sig de til hvile, sydens diser, spandt dyre lin
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 110 1899)
  • aser lynte i luften for dem, hver sin disa i skæbnen så
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 52)
  • jf., arkaiserende, om romersk gudinne omtalt i norsk middelalder
     
    [Theodora] skulde faa leve i fred og forbli mø, hvis hun vilde gaa i tjeneste hos en hedensk dis, som de kaldte Diana
     (Sigrid Undset Kransen 128 1920)
2.1 
poetisk
 kvinnelig gudevesen (i norrøn mytologi)
SITATER