Det Norske Akademis Ordbok

dis

Likt stavede oppslagsord
dis 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av De etter mønster av dus
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være dis (med noen)
si De til hverandre
 | i motsetning til være dus; jf. dise
  • hun lo høit. «Er vi blet Dis naa da, Emil?»
     (Christian Krohg Albertine 199 1886)
  • [jeg synes] det er morsommere at være dis. Dus, det er akkurat som vi var søskende det
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 193)
  • det virker naturlig å være Dis med ham
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 291 1998)
  • meddelelsen … dokumenterer den fortrolige tonen mellom de to [dvs. mellom kronprins Olav og utenriksminister Lie], selv om de selvsagt er dis
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 315 2021)