Det Norske Akademis Ordbok

tåkelegge

tåkelegge 
verb
MODERAT BOKMÅLtåkelegging
verbalsubstantiv
tåkelegging
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
belegge, dekke med tåke, damp, røyk e.l.
SITATER
  • mens han famlet efter ordene, tåkela han omgivelsene med Tiedemanns gul
     (Terje Stigen Fyrholmen 155 1991)
  • [han] kikket en siste gang ut over den tåkelagte dalen
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
  • [dampen] fra vaskemaskinene steg mot kjellervinduet og tåkela det
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
1.1 
militærvesen, sjømilitærvesen
 belegge, dekke (terreng, farvann, stilling) med kunstig tåke
SITAT
  • [det ble demonstrert] tåkelegning både fra torpedobåtene og fra luften
     (Morgenbladet 1932/461/2/3)
2 
overført
 (prøve å) skjule (kjensgjerning, virkelig forhold) ved omskrivninger, fraser, uvedkommende, bortledende snakk
SITATER
  • innlegg, hvor kjensgjerningene er tåkelagt med talefigurer som «Demokrati», «Frihet», «Samarbeid»
     (Aftenposten 1948/281/3/1)
  • han må gjøre en ekstra anstrengelse for at ikke altfor sterke følelser skal flyte inn og tåkelegge den klare meningen i utsagnet
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 13 1999)
  • ikke tåkelegg forbrytelsen ved å innhylle den i et høytidelig slør
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • «Maskinen tok feil» er en altfor enkelt forklaring, og den tåkelegger hvor ansvaret ligger
     (Inga Strümke Maskiner som tenker 11 2023)