Det Norske Akademis Ordbok

"tysk-romerske"

21 treff

  • tysk-romersk

    adjektiv som gjelder, er felles for det tyske og det romerske, som gjelder, er typisk for Det tysk-romerske riket (keiserrike i Mellom-Europa 962–1806) ...
  • rikslen

    substantiv len som ligger direkte under keiseren jf. riksfyrste ...
  • riksfyrste

    substantiv fyrste som står direkte under keiseren ...
  • riksgreve

    substantiv greve som står direkte under keiseren ...
  • kurrett

    substantiv en kurfyrstes rett til å velge konge, keiser ...
  • markgrevskap

    substantiv grevskap styrt av en markgreve ...
  • kurfyrste

    substantiv tysk fyrste med rett til å delta i valg av keiser ...
  • mediatisere

    verb berøve (en fyrste) riksumiddelbarhet ...
  • mediat

    adjektiv som ikke står direkte under keiseren (men under en riksfyrste) ...
  • kongeverdighet

    substantiv kongelig verdighet ...
  • fyrstbiskop

    substantiv biskop i bispedømme som også var fyrstedømme senere bevart som tittel for visse tyske og østerrikske biskoper ...
  • keiserborg

    substantiv keiserlig borg jf. jarleborg og kongeborg ...
  • fritenkende

    adjektiv som ikke anerkjenner noen autoritet i religiøse spørsmål og derfor er kritisk til kirkelige institusjoner og dogmer ...
  • friherre

    substantiv adelsmann som står nest etter greve i rang jf. friherrinne ...
  • geopolitisk

    adjektiv som gjelder de geografiske forholds betydning for et lands (makt)politikk jf. geopolitikk ...
  • ottonsk

    adjektiv som gjelder, stammer fra perioden under de tysk-romerske keiserne ved navn Otto ...
  • keiserrike

    substantiv rike hvor statsoverhodet har tittelen keiser ...
  • territorialstat

    substantiv stat som har herredømme over et bestemt, avgrenset territorium, opprinnelig og især selvstyrt fyrstedømme i Det tysk-romerske rike, stat som har suveren myndighet...
  • tredje

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord som er nummer tre i en rekkefølge til forskjell fra første, annen ...
  • vakle

    verb stå, gå ustøtt, svaiende (og være like ved å falle), være ustø (og holde på å falle ned, ramle sammen), være utsatt for s...
  • mark

    substantiv (nyerobret) grensedistrikt styrt av en markgreve, ubebygd grunn som ikke er hustomt, hage eller bebygd byområde, udyrket (gressgrodd, skogvokst) grunn, skogvokst, større...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt