Det Norske Akademis Ordbok

territorialstat

territorialstat 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd territorial
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 stat som har herredømme over et bestemt, avgrenset territorium, opprinnelig og især selvstyrt fyrstedømme i Det tysk-romerske rike
SITATER
  • fyrsterne i de tyske territorialstater
     (Norges historie fremstillet for det norske folk III,2 5 1917)
  • Böhmen ble … den viktigste av alle de tyske territorialstatene
     (Historisk tidsskrift 1985/209)
  • historisk har territorialstaten eksistert lenger enn nasjonalismen
     (Thomas Hylland Eriksen et al. Kan EU være demokratisk? 32 1994)
  • fra 1000-tallet og utover i høymiddelalderen var det den … konsoliderte «territorialstaten», med en fastere indre struktur, som ble den fremherskende statstypen i Vest-Europa
     (Claus Krag Norges historie fram til 1319 72 2000)
2 
jus, politikk
 stat som har suveren myndighet over et territorium hvor noe bestemt finner sted i en internasjonal sammenheng, f.eks. en militær operasjon
SITATER
  • territorialstaten (staten hvor forbrytelsen er begått) [og] forvaringsstaten (staten som har mistenkte i sin varetekt)
     (Stortingsforhandlinger 1999–2000/nr. 2a/St.prp. nr. 24/34–35)
  • dersom en stat utøver makt i en annen stat etter invitasjon eller samtykke fra territorialstatens myndigheter, regnes ikke dette som militær maktbruk som rammes av FN-paktens artikkel 2(4)
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 90 2020)