Det Norske Akademis Ordbok

tyngdekraften

26 treff

  • tyngdekraft

    substantiv Jordens tiltrekningskraft på et legeme som følge av gravitasjonen ...
  • graviton

    substantiv elementærpartikkel som skal formidle tyngdekraften jf. gravitino ...
  • gravitasjonsbevegelse

    substantiv den bevegelse et legeme får på grunn av tyngdekraften eller gravitasjonen ...
  • gravitropisme

    substantiv bevegelse hos planter fremkalt av tyngdekraften ...
  • jordflyt

    substantiv langsom glidning av vannholdige jordmasser nedover (fjell)skråninger under innvirkning av tyngdekraften ...
  • katabatisk

    adjektiv som slår nedover (en skråning) på grunn av tyngdekraften jf. fallvind ...
  • heliktitt

    substantiv små forvridde dryppstein som dannes i huler når vannets drypphastighet er liten og krystallveksten dominerer over tyngdekraften ...
  • falldavit

    substantiv davit til utsetting av livbåt hvor bevegelsen ut til siden fremkommer ved at man utnytter tyngdekraften jf. patentdavit ...
  • hendelseshorisont

    substantiv et punkt i romtid hvor hendelser ikke kan påvirke en observatør, og hvor tyngdekraften er så kraftig at ingenting kan unnslippe, den kritiske grenseflaten i svart ...
  • galaksehop

    substantiv samling av galakser som står så nær hverandre at de danner et system og påvirker hverandre gjennom tyngdekraften og dermed sirkler om et felles tyngdepunkt ...
  • levitere

    verb sveve ...
  • nutasjon

    substantiv pendlende bevegelse som oppstår når et stivt legeme roterer om en fri akse under påvirkning av en konstant ytre kraft, f.eks. tyngdekraften, liten periodisk endring...
  • abrasjon

    substantiv nedsliting, mekanisk nedsliting av berggrunnen ved gnissing og slag av steinpartikler som beveges med vind, is, bølger, rennende vann eller faller med tyngdekraften. ...
  • fysikalsk

    adjektiv som gjelder, baserer seg på fysikk ...
  • vinkelrett

    adjektiv som danner en vinkel på 90 grader i forhold til en linje eller flate, jf. rett vinkel, stivbent ...
  • hypostase

    substantiv personifikasjon (av det guddommelige), blodsynkning til lavtliggende kroppsdeler pga. tyngdekraften ...
  • misfarge

    verb gi, påføre en ny, uønsket farge ...
  • lagrangepunkt

    substantiv likevektsposisjon i et system med to eller tre graviterende legemer, f.eks. Månen og Jorden eller Solen, Jorden og Månen ...
  • vektløs

    adjektiv som ikke veier noe ...
  • dagboknotat

    substantiv opptegnelse, notat i dagbok ...
  • sentrifuge

    substantiv hurtig roterende beholder som utnytter sentrifugalkraften til å skille bestanddeler av væsker eller andre stoffer med forskjellig densitet, jf. separator, hurtig roterend...
  • magiker

    substantiv person som driver magi, påvirker, manipulerer omgivelsene ved hjelp av overnaturlige krefter, tryllekunstner person som er imponerende dyktig (til å håndtere, behand...
  • statisk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med legemers likevekt, jf. astatisk, uforanderlig jf. dynamisk ...
  • vedkomme

    verb ha (virkelig, egentlig) berøring, sammenheng med eller betydning for, (på direkte, naturlig måte) være av viktighet, relevans for ...
  • masse

    substantiv (plastisk og uformelig) stoff, substans, materie (som noe skal formes eller fremstilles av), noe som fortoner seg stort og uformelig med uklare konturer jf. fyllmasse, papirmasse, men...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt