sentrifuge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sentrifugen, sentrifuger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sentrifugen
ubestemt form flertall
sentrifuger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sentrifu:`gə]
ETYMOLOGI
jf. engelsk, fransk centrifuge, tysk Zentrifuge; til latin centrum 'midt(punkt)' og fugare 'flykte'
BETYDNING OG BRUK
1
teknikk
hurtig roterende beholder som utnytter sentrifugalkraften til å skille bestanddeler
av væsker eller andre stoffer med forskjellig densitet
| jf. separator
1.1
overført
SITAT
-
han er en hel centrifuge av historisk viten(A-magasinet 31.03.1927/12 Ejlert Bjerke)
2
hurtig roterende trommel i vaskemaskin, hvor vann fjernes
fra klesvask ved hjelp av sentrifugalkraften
SITAT
-
ull tåler altså vaskemaskinens sentrifuge helt fint(forskning.no 14.10.2011)