Det Norske Akademis Ordbok

vedkomme

vedkomme 
verb
UTTALE[ve:´dkåmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'komme til stede'; første ledd jf. ved (preposisjon); se også vedkommende (adjektiv) og vedkommende (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
ha (virkelig, egentlig) berøring, sammenheng med eller betydning for
; angå
; vedrøre
SITATER
  • [prologen] udelades som ikke vedkommende det egentlige nationaldivertissement
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 79)
  • at det norske Theaters Holberg vilde mødes med samme protest, vedkommer ikke denne sag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 257)
  • hvad min far efterlater sig, vedkommer … ikke denne affære
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 217)
  • det var tydelig at denslags irettesettelse ikke vedkom henne
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 191 1997)
  • grå, nesten gjennomsiktige flak, så lette at tyngdekraften ikke vedkom dem, som støv, bare våtere, kaldere
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
UTTRYKK
hva (noen) vedkommer
hva angår (noen)
; når det gjelder (noen)
; med hensyn til (noen)
  • hvad nu presternes levemåde vedkommer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 296 1873)
  • hvad August vedkom da hadde han været verden rundt
     (Knut Hamsun Landstrykere II 55 1927)
2 
(på direkte, naturlig måte) være av viktighet, relevans for
; komme (noen) ved
; rake
SITATER
  • det var en sag, som kun vedkom mig selv
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 50 1886)
  • det vedkom jo ingen andre
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 210)
  • mitt privatliv vedkommer ikke dere eller min programlederrolle
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)