Det Norske Akademis Ordbok

tyne

tyne 
verb
BØYNINGtynte, tynt, tyning
UTTALE[ty:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt týna; i denne betydningen jf. svensk tyna i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
1 
skade
; ødelegge
SITATER
2 
kue
; presse
UTTRYKK
tyne ut
ofte overført
 presse (noe) ut (av noe(n))
  • kelnerne tynte de sidste draaper ut av mokkakanderne
     (Stein Riverton Fjerdemand 10–11 1920)
  • jeg var alltid den som ble først trøtt … Håkon greide likevel å tyne ut enda et par nattetimer ved hjelp av samtaleemner, rødvin, sjakk
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
3 
overført, intransitivt
 svinne
; avta
SITATER
  • elven var tynet og liten
     (Sigrid Undset Kransen 346 1920)
     | jf. svinne inn
  • den tynende strøm i slektshjemmenes tradisjoner
     (Aftenposten 1926/53/1 Sigrid Undset)
     | jf. svinne
4 
dialektalt
 skjenne på
; tukte
SITAT
  • de holdt ham siden under daglig tyning, vogtet paa ham, saa han gik ufri omkring
     (Olaf Benneche Juvet 241 1928)
5 
muntlig
 plage
; mobbe
SITAT
  • [mobberne] var store og sterke gutter som likte å tyne små og svake
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
6 
pine, mishandle (med døden som følge)
; drepe
SITATER
  • troldslag er tungt at tyne
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 133)
  • saa sprang en yngling frem, og tyned panthren
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 184)
  • «Tyne». Det er hverken «dræbe», «myrde» eller «slaa»; men at mishandle med den hevns glæde og iver, som tilfredsstiller sig saaledes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 473)
  • [de militære] er bare ansat for at tyne svensker
     (Arne Garborg Trætte Mænd 306 1891)
  • [vi var ofte] udsat for at tyne baade bikjer og kjælker
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 263 1903)
  • [tørken] tynte sagtelig grøden
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 193 1917)
  • det er saa mange som faar barn og tyner det
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 36 1917)
  • jeg drev et andet menneske til at tyne sit eget liv
     (Sigrid Undset Husfrue 83 1921)
  • de sanket sold på ham og næsten tynet ham
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 190 1923)
  • [han rev og slet] for at finde de sidste gnister og tyne dem
     (Hans Aanrud Fortællinger I 122 1923)
  • de kan tyne livet av dig
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 77 1945)
  • smelte eller brenne landsens grunnvoller eller fjell, så hele landet kunde tynes av det
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 30 1947)