tyne
verb
MODERAT BOKMÅLtynte, tynt, tyning 
preteritum
tynte
perfektum partisipp
tynt
verbalsubstantiv
tyning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty:`nə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
skade
; ødelegge
SITATER
-
mine røtter tynes i tæle og frost
-
i det tynende solskin saa flatbygderne bare svarte og graavisne ut
2
kue
; presse
UTTRYKK
tyne ut
ofte overført
presse (noe) ut (av noe(n))
-
kelnerne tynte de sidste draaper ut av mokkakanderne
-
jeg var alltid den som ble først trøtt … Håkon greide likevel å tyne ut enda et par nattetimer ved hjelp av samtaleemner, rødvin, sjakk(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
3
overført, intransitivt
; avta
SITATER
-
elven var tynet og liten| jf. svinne inn
-
den tynende strøm i slektshjemmenes tradisjoner(Aftenposten 1926/53/1 Sigrid Undset)| jf. svinne
4
dialektalt
skjenne på
; tukte
SITAT
-
de holdt ham siden under daglig tyning, vogtet paa ham, saa han gik ufri omkring
5
muntlig
plage
; mobbe
SITAT
-
[mobberne] var store og sterke gutter som likte å tyne små og svake(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
6
pine, mishandle (med døden som følge)
; drepe
SITATER
-
troldslag er tungt at tyne
-
saa sprang en yngling frem, og tyned panthren(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 184)
-
«Tyne». Det er hverken «dræbe», «myrde» eller «slaa»; men at mishandle med den hevns glæde og iver, som tilfredsstiller sig saaledes
-
[de militære] er bare ansat for at tyne svensker
-
[vi var ofte] udsat for at tyne baade bikjer og kjælker
-
[tørken] tynte sagtelig grøden
-
det er saa mange som faar barn og tyner det
-
jeg drev et andet menneske til at tyne sit eget liv
-
de sanket sold på ham og næsten tynet ham
-
[han rev og slet] for at finde de sidste gnister og tyne dem
-
de kan tyne livet av dig
-
smelte eller brenne landsens grunnvoller eller fjell, så hele landet kunde tynes av det