tvitutling
substantiv
BØYNINGen; tvitutlingen, tvitutlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvitutlingen
ubestemt form flertall
tvitutlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:`tutliŋ]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset tvi- av en avledning av norrønt tól 'redskap; kjønnsdel'; jf. suffikset -ling, tvitulling og tvitulle
BETYDNING OG BRUK