Det Norske Akademis Ordbok

tvitulle

tvitulle 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tvitullen, tvituller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvitullen
ubestemt form flertall
tvituller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:`tulə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset tvi- av norrønt tól 'redskap; kjønnsdel'; jf. dialektalt tvitole, islandsk tvitóli og dansk tvetulle; jf. tøler
BETYDNING OG BRUK
tvekjønnet dyr eller menneske
; hermafroditt
; tvitulling
; båing
SITATER
  • overført
     
    [«Den Constitutionelle» hører] hverken til han- eller til hunkjønnet, og saaledes faaer jeg intet andet ud deraf, end at den maa være en tvetulle
     (Statsborgeren 1837/21/221)
  • se dette er det, jeg elendige, fordømte tvetulle ikke kan
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 81)
  • det var bare noget kvinnfolk og tvituller kunde tillate sig
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 169 1938)