tøler - Det Norske Akademis ordbok

tøler

substantiv

BØYNINGtølene

bestemt form flertall

tølene

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tø:`lər]

ETYMOLOGI

flertall av norrønt tól (nøytrum entall) 'redskap'; jf. tvitulle

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

(små)saker

; pakkenelliker

SITATER

du faaer lede i tølerne dine, saa finder du nok fleer [penger]

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2. samling 237 1848)
de to ivrige herrer samler deres tøler sammen

(H. Schulze Fra Lofoten og Solør 67 1865)
[han måtte] pakke sine tøler sammen og komme ned til skibet

(Amalie Skram Samlede Værker II 646)
jeg opdaget [ringen] ved et tilfælde blant mors mærkværdige tøler

(Bjørnstjerne Bjørnson Aulestad-breve til Bergliot Ibsen 205)
overført

i hendes minders tøler var lagret en svulmende samling nekrologer

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 100 1916)
Tønderkniplinger fra tante Mettes tøler

(Barbra Ring Kredsen 254 1921)
hun samlet sine tøler … og strøk paa dør

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 323 1926)
han hadde tatt tølene sine med sig

(Magnhild Haalke Allis sønn 162 1935)
våre tøler [stod] oppstilt i rad og rekke

(Inger Hagerup Hva skal du her nede? 32 1966)
når man slo sine tøler sammen, så kunne vel endene møtes

(Ingrid Elise Wergeland Slik som kjærlighet vekker deg 43 1995)