Det Norske Akademis Ordbok

tutle

tutle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtutlet, tutlet, tutling
preteritum
tutlet
perfektum partisipp
tutlet
verbalsubstantiv
tutling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`tlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som tusle
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig
 tusle, rusle (i en bestemt retning)
EKSEMPEL
  • tutle seg hjemover
     | jf. seg
SITATER
  • [de] tutler omkring fuld av godfjottet forundring
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 173 1903)
  • [de] maatte tutle sig hjem igjen
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 110 1916)
  • [han var] kommet tutlende ind i stuen
     (Sigrid Undset Husfrue 352 1921)
  • [hun] tutlet sig op av gulvet
     (Olaf Benneche Den dyre muld 153 1926)
  • [han] tutlet ut av kontoret
     (Barbra Ring Lille-Mette 221 1928)
  • fornøyde og brisne tutla [de] seg tilbake til heimen med redusert lønningspose
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
UTTRYKK
tutle av
sjelden
 gå bort
; dø
  • Ola Aakre tutled av saa lige efter
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 280 1900)
2 
mest muntlig
 drive med småarbeid (langsomt og klønete)
; pusle
; fomle
EKSEMPEL
  • stå og tutle med noe
SITATER
  • staar du nu alene … og tutler med paletten?
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 30 1899)
  • man tuttler nede i Danmark for at faae et slags konstitution i stand
     (Morgenbladet 1834/13/6/8)
  • [hun] tutlet efter med riven
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 90 1949)
     | brukte riven klossete etter ham som slo engen
  • han hadde andre ting å tutle med enn ei flaggstang som måtte pleies og males
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
UTTRYKK
tutle seg opp i
rote seg opp i
  • herregud, at han ogsaa altid skulde tutle sig op i saa meget galt
     (Amalie Skram Samlede Værker II 209)
3 
mest muntlig
 rote
; tulle
; tøve
SITAT