Det Norske Akademis Ordbok

tust

Likt stavede oppslagsord
tust 
substantiv
BØYNINGen; tusten, tuster
UTTALE[tust]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens beslektet med tufs, tott
BETYDNING OG BRUK
1 
samling, klase, dott av (tynne, sammenfiltrede) stengler, tråder, hårstrå e.l.
; tufs
; tafs
; tjafs
 | jf. hårtust, gresstust, skjeggtust
SITATER
  • tuster av marehalm
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 32)
  • en tust stedmorsblomster
     (Sigrid Undset Jenny 365 1911)
  • en fattig frynse av slappe hvite tuster kring nakken
     (Sigrid Undset Korset 361 1922)
  • en stor tust myrdyn
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 8 1925)
  • [den døde] hadde nesten ikke hår, bare hvite tuster
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 8 1996)
  • tuster av stivt gress gror mellom busk og kratt i de bratte bakkene
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
1.1 
floke, vase (på tråd, snøre e.l.)
SITAT
  • tusten er vrang at faa ut
     (Gabriel Scott Kilden 114 1918)
2 
fomlete, treg person
; tusting
SITAT
  • Jarle pratet om tusten Mattis
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
     | figur i romanen Fuglane (av Tarjei Vesaas)
3 
botanikk
 plante i slekten tust
 | jf. myrtust, rabbetust
3.1 
slekt i starrfamilien av flerårige planter med stive, trådsmale blad og hann- og hunnblomster innenfor hvert dekkskjell
 | vitenskapelig navn Kobresia