tukkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tukkelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tukkelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´k:(ə)l]
VARIANTtukl
ETYMOLOGI
til tukle
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
tukling
; fikling
SITAT
-
se hans tukkel(Johannes Thrap-Meyer Egoister 202 1927)
2
muntlig
vase
; ugreie
EKSEMPEL
-
hyssingen er kommet i tukkel
3
muntlig
plunder
; trøbbel
; mas
EKSEMPEL
-
han hadde adskillig tukkel for å få pengene
SITAT
-
ho Benna er det bare tukkel med