Det Norske Akademis Ordbok

tukkel

tukkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; tukkelet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tukkelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tukle
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tukle
; tukling
; fikling
SITAT
  • se hans tukkel
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 202 1927)
2 
sammenfiltret masse
; vase
; floke
; ugreie
EKSEMPEL
  • hyssingen er kommet i tukkel
2.1 
overført
 plunder
; trøbbel
; mas
EKSEMPEL
  • han hadde adskillig tukkel for å få pengene
SITATER
  • [jeg] bare snur og vender i evindelighed på et par fjollede stumper af en naturskildring, til kvakkelet og tukkelet volder mærker i teksten som af svedte fingre
     (Tryggve Andersen Dagbog fra en sjøreise 87 1923)
  • ho Benna er det bare tukkel med
     (Magnhild Haalke Dagblinket 168 1937)