Det Norske Akademis Ordbok

tukle

tukle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtuklet, tuklet, tukling
preteritum
tuklet
perfektum partisipp
tuklet
verbalsubstantiv
tukling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þukla 'berøre'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 fikle
; fingre
; plundre
SITATER
  • ukyndigt barn, der tukler snog i leg som silkebaand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 128)
  • [han] tog til at tukle og hænge fingrene i noe andet smaatteri
     (Herman Colditz Kjærka 71 1888)
  • [han] sat taus og tuklet med hanskerne sine
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 111 1925)
  • overført
     
    tukle grisk med andres trang
     (Hans E. Kinck Lisabettas brødre 59 1921)
  • hun blev stående en stund og tukle med den vriene haspa til porten
     (Oskar Braaten Fugleburet 119 1937)
  • en sviende kritikk over regjeringens tukling med budgettet
     (Arbeiderbladet 1932/48/1/5)
  • hun ble sittende i forsetet og tukle med vesken sin
     (Mari Lindbäck Balladen om Jenna 173 2004)
1.1 
fingre, pusle, leke kjærtegnende eller lystent (med)
SITATER
  • [de] steller og tukler med [kvinnene]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 221)
  • [han] vilde til at tukle og kjæle
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 243 1925)
  • sjefen prøvde å tukle med kontordamene
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
UTTRYKK
tukle med
endre på (til noe dårligere, verre, ulovlig)
 | jf. fikse
  • skal en enkelt mand efter forgodtbefindende tukle med vaare bedste eiendele?
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 215)
     | om Moltke Moes utgave av Asbjørnsens huldreeventyr (1911)
  • jeg fikk en følelse av at de tuklet med noe hellig når de skar i, forkortet og lappet på Marlowes skuespill
     (Vera Henriksen Ildens sang 542 2002)
  • kunden skulle være trygg på at maten ikke var tuklet med
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 492 2003)
  • som sosialdemokrat har jeg bestemt tatt avstand fra enhver form for skattesnyteri, jeg har selv aldri prøvd å tukle med selvangivelsen
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
2.1 
refleksivt, muntlig
UTTRYKK
tukle seg til
1 
komme i vase, urede, uorden
  • vinde opp en hespe garn som har tuklet seg til for en
     (Arbeiderbladet 29.04.1950/11/5)
  • [NNs] hverdag tuklet seg til enda mer da en britisk avis … publiserte et gammelt intervju [med henne]
     (Aftenposten 13.09.1991/4)
  • internasjonal økonomi hadde tuklet seg til
     (Dagens Næringsliv 13.02.2002/2)
2 
i upersonlig uttrykk
 oppstå vanskeligheter, uenighet
  • noen nyhet er det på ingen måte at det kan tukle seg til mellom Aps stortingsmiljø og partimedarbeiderne på Youngstorget
     (Aftenposten 30.01.2018/3/1)
muntlig
 degge, smiske (for)
SITAT
  • [Gry] vet at det tukles for moren
     (Magnhild Haalke Dagblinket 93 1937)