Det Norske Akademis Ordbok

trøsk

trøsk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trøsken, trøsker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trøsken
ubestemt form flertall
trøsker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trøsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av eldre dialektalt trjosk, trolig beslektet med tryne; jf. dialektal form trusk
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 (ofte rund) sidevegg på/i eske, boks, spann, kasse
2 
dialektalt
 (rund) beholder
3 
dialektalt
 avstivet rund valk (som gir høyde til hodeplagget som bæres utenpå)
4 
dialektalt
 trakt hvor kornet løper ned i kvernøyet
; teine
5 
dialektalt
 gammelt, dårlig fartøy (skip eller båt)
6 
dialektalt
 (svær) kropp uten lemmer
; bol
6.1 
dialektalt, som sisteledd i sammensetning om annen kroppdel
1 
dialektalt
 (ofte rund) sidevegg på/i eske, boks, spann, kasse
 | jf. feletrøsk
SITATER
  • «trøsken», hvoraf tinen bøies, maa kløves eller dannes ved at kløve træet
     (Eilert Sundt Om Husfliden i Norge 19 1867–68)
  • [gjestebommen] tilhører en stor gruppe gjenstander hvor sidene dannes av et forholdsvis tynt bordstykke som vi gjerne kaller en vek eller en trøsk, og som man bøyer sammen til en rund eller oval laup, tine, øskje eller bomme
     (Hilmar Stigum Vår fedrearv 48 1957)
2 
dialektalt
 (rund) beholder
SITAT
  • eiermannen [til skreppen] hadde ikke samlet mer jordisk rikdom enn noen irrete penninger i en trøsk
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 294)
3 
dialektalt
 avstivet rund valk (som gir høyde til hodeplagget som bæres utenpå)
4 
dialektalt
 trakt hvor kornet løper ned i kvernøyet
; teine
SITATER
  • han slog … korn opi trøsken og løste kværnen
     (Johan Bojer Gamle historier 108 1901)
  • kvernen og trøsken og kvernkallen
     (Johan Bojer Samlede verker I 209)
5 
dialektalt
 gammelt, dårlig fartøy (skip eller båt)
SITATER
  • fartøiet er en ærværdig, luvslitt trusk
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 99 1915)
  • en slig gammeldags trusk
     (Elias Kræmmer Cupido 16 1915)
6 
dialektalt
 (svær) kropp uten lemmer
; bol
6.1 
dialektalt, som sisteledd i sammensetning om annen kroppdel
 | se muletrøsk