Det Norske Akademis Ordbok

teine

teine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; teinen, teiner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teinen
ubestemt form flertall
teiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæi`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt teina; jf. tein
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, i kvern
 trakt hvor kornet løper ned i kvernøyet
; kvernteine
SITAT
  • han stelte længe og vel med kvernen, og da han det hadde gjort, slog han kornet op i teinen
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 38 1923)
2 
dialektalt
 kløvmeis flettet av vidjer
3 
fiske
 fiskeredskap av flettverk, netting, trespiler e.l. hvor fisk, krepsdyr e.l. kommer inn i et rom gjennom en traktformet inngang, slik at de ikke kan komme ut igjen
 | jf. fisketeine, hummerteine, krabbeteine, lakseteine, sanketeine, åleteine
EKSEMPLER
  • sette teiner
  • trekke teiner
SITATER
  • nu skimter jeg dobberne over mine teiner
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 77)
  • teinen er agnet med frisk sild
     (Gabriel Scott Kilden 60 1918)
  • krepsen ble fanget med teine
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)