Det Norske Akademis Ordbok

øskje

øskje 
substantiv
BØYNINGen; øskjen / øskja, øskjer
UTTALE[ø`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. islandsk eskja, askja (oblik form öskju) og færøysk eskja; beslektet med ask og eske
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 eske av tynne treplater
 | jf. smørøskje
SITATER
  • [hun tar] kurv og øsje og gaar
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 291 1904)
  • ost og smør i en liten øskje
     (Kristian Østberg Seterbruket i Norge 41 1930)
  • han tok stokkene forsiktig fra hverandre og la spikerne omstendelig i en øskje
     (Sigurd Hoel Trollringen 69 1958)
  • far og sønn [ble] sittende og prate over en øskje med øl
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 69 2003)