tråkk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tråkken / tråkka, tråkker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tråkken / tråkka
ubestemt form flertall
tråkker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tråk:]
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
hardtråkket plass, især gårdsplass, plass foran hovedinngang
til våningshus på gård
| jf. drosjetråkk
SITATER
-
hejsan, hvor hallingen går over tråkken!
-
paa traakken eller tunet utenfor sælet
-
Mumle [tok] kongen ud paa traakken, og gav ham en ordentlig tryk, saa han foer tilveirs
-
skoleholderen strøg ud paa traakken
-
ud paa traakken kom Jon og Perikles Winkel
-
de var samlet på tråkka nå