rekst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reksten, rekster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reksten
ubestemt form flertall
rekster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekst]
ETYMOLOGI
av norrønt rekstr (flertall rekstar); jf. nynorsk og dialektal form rekster
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å reke (vandre, farte, flakke) omkring
; vandring
| jf. rek
SITATER
-
[ærfuglene] lot sig lette av eggene når folk var ute på rekster
2
dialektalt
sti, vei som dyr følger i skog og utmark
; feråk
; fevei
| jf. kurekst
SITAT
-
krydsende stier og rekster i nærheden af sætrene
3
dialektalt
det å drive omkring i sjøen
; rek
3.1
dialektalt
drivgods
; vrakgods
| jf. havrekster
SITAT
-
under brobuen pakket sig op alslags rækster som kom med strømmen nordfra