rekst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reksten, rekster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reksten
ubestemt form flertall
rekster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekst]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å reke (vandre, farte, flakke) omkring
; vandring
SITAT
2
dialektalt
sti, vei som dyr følger i skog og utmark
; feråk
; fevei
| jf. kurekst
SITAT
-
krydsende stier og rekster i nærheden af sætrene