Det Norske Akademis Ordbok

trygd

trygd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trygden, trygder
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trygden
ubestemt form flertall
trygder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trygd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt trygð 'sikkerhet'; avledet av trygg; i denne betydningen fra nynorsk
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold, arkaiserende
 (avtalt, lovet) sikkerhet (mot overfall, svik, bl.a. ved forlik i drapssak)
SITATER
  • tro dig jeg skulde, om i trygd du ei sveg mig
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 59 1899)
  • denne saken skal jeg nu tale med sysselmanden om saa du faar trygd her i kaupangen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 125 1925)
  • det var godt nok for ham som hadde raad til at kjøpe sig trygd andetsteds
     (Sigrid Undset Husfrue 278 1921)
     | sikkerhet mot haugfolket gjennom gaver til kirken
2 
militærvesen, som annetledd i sammensetninger, om sikrende hæravdeling
 | jf. ettertrygd, framtrygd, sidetrygd
3 
administrasjon, nå især som sisteledd i sammensetninger
 offentlig forsikring (som skal dekke tap av inntekt ved f.eks. sykdom, arbeidsledighet, alderdom)
 | jf. alderstrygd, barnetrygd, folketrygd, uføretrygd
3.1 
beløp, sum som betales i trygd
EKSEMPEL
  • trygden alene strakk ikke til
SITATER
  • pengene kunne hun sende i neste uke, når hun hentet trygden
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 29 1991)
  • halve Norge lever på trygd. Bare halvparten av innbyggerne arbeider for hele inntekten
     (tv2nyheter.no 29.07.2009)
  • jeg hever trygda mi hver måned
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)