Det Norske Akademis Ordbok

trulle

trulle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrullet, trullet, trulling
preteritum
trullet
perfektum partisipp
trullet
verbalsubstantiv
trulling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avlydsform til trille, påvirket av rulle
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 trille
 | jf. trullebånd, trullebår
2 
trille
; vagge
SITAT
  • [barnepikene skjøv] sine barnevogner foran sig, hele flokken av smaaunger trullet med saa godt de kunde
     (Sigrid Undset Elleve aar 34 1934)